Åpen diskusjonsforum for alt om Norge og ting som angår eller kan være av interesse for nordmenn.
Regler:
Oppfordringer:
https://www.norwegianamerican.com/bag-a-chameleon-word/
Bag kommer fra gammelnorsk baghi, som det skrives om i linken.
En som kommer fra Stavanger kalles en siddis, noen tror kommer fra ordet iddis, som er etiketten på sardinbokser, men kommer fra det engelske ordet citizen.
Hei Becky. Det er kanskje ikke så mange gamle norske ord som kommer fra engelsk, men norsk har veldig mange lånord fra engelsk i fagspråk, spesielt i teknologi.
Det som kanskje gjør det litt vanskelig å finne disse ordene er et Språkrådet anbefaler å bruke norsk skrivemåte når utenlandske ord blir tatt opp i språket (norvagisering).
For eksempel brukte vi å skrive «yacht» som var lånt fra engelsk, men nå skrives det «jåt». Et annet mer moderne eksempel er «føkk» som er tatt opp i norsk, med varianter som for eksempel «føkkings».
Hyggelig svar, tommel opp for det :-)
Etymologen/kverulanten i meg: «Jåt/yacht» kommer antageligvis fra nederlandsk «jacht» eller kanskje til og med fra det norønne «jaght». Det er et eksempel på at engelsk (og nederlandsk) har lånt et ord fra oss og så har vi lånt det tilbake. Det er det samme med «bagg/bag» som kommer fra engelsk «bag», men engelsk har «bag» fra det gamle norske «baggi»!
Festlig med ord som blir lånt bort, glemt og så lånt tilbake.
Du har rett, det var ikke beste eksempelet kanskje, men er et jeg husket fra ungdomstiden da Språkrådet begynte å anbefale dette. Det var ikke få protester mot det heller på den tiden.
På motsatt side liker jeg å følge med et par YouTube kanaler: Rob's Words og Words Unravelled. De tar en litt populistisk titt på opprinnelse av ord og uttrykk. Som du nevnte, så er det ofte man får ord som spretter fram og tilbake mellom språk over tid, og det har de vist flere eksempler på. Det er ikke alltid lett å vite hvor ordene egentlig kom fra.
Jeg har ikke bodd i Norge på en stund, så akkurat det med engelske importord har vært veldig tydelig for meg. Det skjærer gjennom for meg når folk nærmest bytter til engelsk midt i en setning. Eller kanskje enda verre: der de bruker ord i sin engelske betydning, men som har en annen betydning på norsk. Litt frustrerende for oss som prøver å følge med i norsk media for å holde språket vedlike. :)
Tusen takk, det gir mye mening