norge

Jeg skulle lagt meg, ikke satt meg ned for å svare. Beklager lang kommentar, håper det gir mening og nytte.

Jeg har brukt ganske mye tid på å håndtere egne ting før jeg fikk hjelp selv. Jeg har også brukt mye tid på selvstudier og har et greit grep om en del av traumefeltet, forskjellige metoder, litt om hjernen osv. Jeg har snust litt på å utdanne meg innen terapi feltet, men jeg er ikke terapeut. :)

Jeg tenker at det er viktig å ha et godt liv, viktigere enn jobb og alt annet. For meg handler det om tid med de jeg er glad i og å gjøre (gjerne som jobb) ting jeg synes er fint (for meg handler det mye om venner og familie, drift av en server, hage-arbeid, rollespill og lignende.) Jeg skriver det fordi jeg tror det er viktig å komme ut av en sånn "jeg klarer meg" holdning. Jeg har holdt en del på med naturkontakt og bushcraft og det er mange som prater om "survival", men de som virkelig kan de tinga forholder seg mer til å oppnå trivsel enn "overlevelse", eller kanskje å klare seg. Litt rablete det her, poenget mitt er at trivsel er viktig. :)

Så, hvis du er klar for å prøve å ta tak i deg selv, så ville jeg, som agavaa skriver, tenkt gjennom eller skrivi ned de mer konkrete tinga du merker at gjør hverdagen vanskelig for deg. Her er det viktig at du tar deg selv på alvor. Noen eksempler på mønster:

• Bruker du lang tid på å lande hvis du blir sint, trist, redd, e.l. kan det ha med reguleringsvansker, ADHD, eller andre traume-relaterte greier.
• Tanker om at det ikke er vits i at du er eller at ingen bryr seg kan henge sammen med selvmordstanker. Det bør være høytprioritert fribillett fra fastlegen din.
• Nummenhet eller meningsløshet kan ha med depresjon eller angst. Jeg jobba lenge med å få til å komme ut av senga.
• Alternativ til vold er utenfor helse-systemet, har ofte raskt opptak og folk som kan sakene sine.
• Avhengighetsproblematikk (alkohol, annen rus, sukker, kaffe, mat, spill, m.m.).

Når du har litt oversikt er det lettere (men ikke lett) å si det til fastlegen. Jeg var tydelig på at jeg ville ha henvisning til DPS eller avtalespesialist (terapi på frikort) og listet opp de tinga jeg mente var grunnlag. Fastlegen din har mye å si her, og jeg vil si at du bør insistere på henvisning.

Jeg har inntrykk av at mye her henger sammen og går over i hverandre. Utifra det jeg leser (f.eks. utrviklingstraumer av Dag Nordanger og Cecilie Braarud) er det en begynnende bevegelse vekk fra diagnoser ut ifra en bedre forståelse av traumer og oppvekst (alt er ikke oppvekst, men jeg har inntrykk av at veldig mye er det). Traumer er også et begrep som har forandra betydning ganske mye fra det begynte å bli brukt.

Toleransevinduet synes jeg er et supernyttig verktøy. Det handler om normalpsykologi, altså hvordan "alle" funker i hverdagen. Vi bruker det mye i min familie for å forstå hverandre og sakte men sikkert jobbe mot å bli bedre, mer prososiale, med hverandre.

Jeg sier du bør insistere på henvisning. Min oppfatning av mental helse og traumer tilsier at de fleste av oss sannsynligvis har en ryggsekk som har en grei mengde traumer. Det er, veldig kort oppsummert, med bakgrunn i at mye av vår vestlige kultur, mange foreldrestiler, barnehager og skoler i større og mindre grad er traumefremmende (og jeg tror at folk gjør så godt de kan). Så at du kjenner at du bare "klarer deg", så er mitt uneducated guess at du kan få det bedre med hjelp.

Hvis du ikke vil, kan, eller kommer inn i systemet i norge, kan du begynne med noe privat - men det koster jo også litt. Alikevel er det jeg har sett, og betalt selv, vært rundt 800/time - som kanskje ikke er så mye hvis du treffer noen som skjønner deg (det terapeutene spesialiserer seg på) og kan hjelpe deg å trives.

Til slutt, hvis du vil ta tak selv, med eller uten terapeut vil jeg anbefale de her (to "lette" og en "tung"):

• RVTS Vest har fire gode korte videoer om toleransevinduet her.
• Therapy in a nutshell på youtube har gode videoer fra verifisert terapeut (USA) om hvordan å håndtere eller hjelpe andre. Anbefales uansett :)
• Human Behavioral Biology er opptak av et fag fra Stanford university, det er et superkompakt kurs i massevis av oppførsel, biologi, forskning med mer. Det er ikke for alle, men for de som synes dette er interessant er det et supert kurs. Fra 2010, så ikke lenger cutting edge, men nærme nok for min del.

Det blir jo veldig skudd i blinde når jeg ikke vet mer, men send meg en direktemelding om du vil skravle med en ikke-terapeut. :)